- Når Halden historiske samlinger ønsket å lage en utstilling om Bohuslän og 1658, er det med utgangspunkt i respekten for en historie og et resultat som siden har satt sine spor i vår lille del av verden.

Svein Norheim slår ut med hendene, og peker på de forskjellige tekstplansjene som pryder veggene i et av festningsbyggene. Sammen med kona Kari Norheim og James Ronald Archer, har han laget utstillingen ”Så godt som halve Norge- Bohuslän og 1658”. Utstillingen baserer seg i hovedsak rundt Roskildefreden og de nye grensene i Norden. I år er det nemlig nøyaktig 350 år siden Halden ble en grenseby.

Vil skape ny innsikt

- Roskildefreden i 1658 er kanskje den freden i Norden som har resultert i de største grenseendringene. De eldgamle danske landene Skåne, Blekinge og Halland ble svenske, og det nesten like gamle norske landskapet Bohuslän gikk samme vei. Til og med Trondheims len med Romsdal ble svensk for en par års tid, men kom tilbake til ”gamle landet” ved freden i 1660. De andre landskapene Härjedalen og Jämtland forble imidlertid svensk for all tid, forteller Norheim.

Både Hannibalsfeiden fra 1643 til 1645 og Bjelkefeiden fra 1658 til 1660 er også hendelser som blir presentert med både illustrasjoner og tekst. Alle elementene som utstillingen tar for seg, setter fokus på de ulike sidene av den dramatiske historien som i vesentlig grad berørte Halden.

- Det er mange spørsmål knyttet til det komplekse bildet som var omkring 1658. Gjennom denne utstillingen ønsker vi å gi en ny innsikt og forståelse for alle sider ved den politiske og ikke minst den personlige dagsorden som rådet i Norden midt på 1600-tallet. Den fikk så absolutt en avgjørende betydning for den videre utviklingen, konstaterer Norheim.

Norske eller svenske?

Spørsmål som: ”hva var bakgrunnsteppet i Norden?, hva med Halden etter 1658?, og betydde det noe for befolkningen med maktskifte i tidligere tider?”, blir alle besvart i utstillingen. Hvorfor det ble krig i 1658, og på hvilken måte den foregikk blir også omtalt, samt den nye grensen mot Enningdalen og Halden.

- Følte folk seg som norsk eller bohuslänning, som haldenser eller kungälvbo? Og var identiteten norsk eller svensk?, utdyper Norheim retorisk.

Historieutstillingen kommer til å henge oppe gjennom hele sommeren, og sannsynligvis ut resten av året. Du har derfor en gylden mulighet til å ta deg en rundtur blant de historiske smakebitene.

- I 1665 fikk Halden bystatus med tilhørende privilegier. Haldenserne og bøndene i omegn gikk inn i en svært vanskelig periode med stor nød, misvektsår, sykdom og dyrtid. Handel, tømmereksport og skipsfart stoppet opp, og bybrannene i 1667 og 1676 forverret situasjonen ytterligere. Også dette er noe du vil få se i utstillingen, fastslår Norheim.