Det gjelder både for voksne og barn. I tillegg finnes det store mengder informasjon på internett. Hva er da vitsen med å ha et eget bibliotek på hver enkelt skole?

Spørsmålet er mer aktuelt enn noen gang, nå når vi leser om resultatene fra Pisa, Pirls og de nasjonale prøvene i norsk, matematikk, naturfag og engelsk. Østfold ligger på bunn, mens Oslo er nr 1. Hvorfor er det slik?

Biblioteket som læringsarena

Skolebiblioteket er skolens fagbibliotek og en av skolens viktigste læringsarenaer. Det er der elever og lærere kan finne kunnskap som gjør læringen lettere og kanskje mer lystbetont. Biblioteket er det rommet på skolen der århundrers lærdom er samlet på ett lite område - i bøkene og på internett. På skolebiblioteket er bøkene og kunnskapen tilgjengelig for alle barn og ungdommer hver eneste dag. De er ikke avhengig av foreldrenes valg eller bortvalg av bøker.

Fokus på lesing

De siste årene har det vært satt fokus på lesing - blant annet gjennom det landsomfattende tiltaket Gi rom for lesing! Skolene har hatt forfatterbesøk, teaterforestillinger i regi av ”Den kulturelle skolesekken” og fått gratis bøker i forbindelse med ”Verdens bokdag” 23. april.

Men - alle slike tiltak må følges opp kontinuerlig. Noen må fortsette å holde fokus på lesing. I tillegg til lærerne er det først og fremst skolebibliotekarene som har barn og lesing som en naturlig og selvfølgelig del av sitt daglige arbeid. I nært samarbeid med skolens ledelse og lærerne er det skolebibliotekaren ved hver enkelt skole som er krumtappen på den viktige læringsarenaen som skolebiblioteket utgjør. ”Lykkelig er den norsklærer som har et oppdatert skolebibliotek tilgjengelig. En skolebibliotekar med formell eller uformell litteraturkompetanse og glød er gull verdt”, skriver Roald Rokseth i boka Inn i teksten – ut i livet, Fagbokforlaget 2007.

Gutter og lesing – bare å ”gjøre” det

Det er flere jenter enn gutter som er glad i å lese bøker og gode til å lese (de to tingene henger nok sammen og utvikles samtidig). Det har fått mange voksne til å sette ekstra fokus på gutter og lesing. Kanskje det noen ganger har ført til unødig masing og press på guttene både på skolen og hjemme? En del undersøkelser viser nemlig at også mange gutter leser mye, men de foretrekker ofte å lese aviser, blader og på nettet framfor å lese bøker. For både gutter og jenter handler lesing mye om tid og tilgjengelighet. Hvis vi voksne legger til rette for lesing, uten å moralisere og si så mye om det, så er det lettere for barna å gjøre det. Et godt utbygd skolebibliotek med nok av nye bøker og en skolebibliotekar som kan veilede i bokvalg er en viktig forutsetning for at barna skal lese, bli gode til å lese og forhåpentligvis bli glad i å lese.

Skolens pedagogiske spydspiss.

Mye leseglede, leselyst og økt lesehastighet(!) – både på norsk og engelsk – har kommet i kjølvannet av Harry Potter-bøkene, filmene og spillene. Som skolebibliotekarer, lærere og andre voksne som er opptatt av barn og lesing, er det bare å henge seg på sånne aktuelle nyheter og trender på kulturfronten.

Skolebibliotekarer blir av noen sett på som de siste entusiastene, en utdøende rase som har tatt til takke med veldig små ressurser for sin store innsats for barn, bøker og lesing. Mange skolebibliotekarer har opplevd det nesten som et kall å legge til rette for lesing, veilede i bokvalg, følge med i og kjøpe inn nye bøker og inspirere elever og lærere til bruk av skolebiblioteket.

Denne trenden er i ferd med å snu. Vi får flere og flere skolebibliotekarer som er bevisste på at de er en viktig ressurs i skolens læringsmiljø og at de ikke kan gjøre det store arbeidet uten å ha ressurser i form av nok tid og penger. På de skolene og i de kommunene som har satset på skolebiblioteket, har administrasjonen innsett at skolebibliotekarene er vesentlige i skoleutvikling og pedagogisk nytenkning.

Lykke til – på leting etter den gode julepresangen julen 2007!

Marit Øgar Aasbrenn,

Leder av Skolebibliotekarforeningen i Norge

Tor Hafsrød

Styremedlem i Skolebibliotekarforeningen i Østfold