- Siden faren min var skipper på Turisten i over 40 år, visste stort sett alle hvem han var. Han var dessuten en omgjengelig person som tok seg tid til å slå av en prat med folk og le litt sammen med dem. Aslaug Bakken lener seg tilbake i stolen, og smiler erindrende mens hun snakker om faren og båten. Minnene er mange og historiene detaljrike, til tross for at det har rent mye vann i Haldenvassdraget siden Turisten hadde sin storhetstid. Aslaug er imidlertid velsignet med en krystallklar hukommelse, og kan derfor den dag i dag, hele 40 år etter Turistens angivelige ”død” se for seg både innredningsdetaljer og utvendige dimensjoner ved båten som en gang gikk for å være Haldens dronning.

- En ”likandes” kar!

- I de første tiårene var Turisten til tross for det navnet skulle tilsi, en skikkelig arbeidshest. I en veiløs tid ble det fraktet sildetønner, salt og sirup til et snes brygger oppover i vannveien, samt hentet slaktekyr, smør og egg nedover fra bygdene til Tistedal og Fredrikshald. Lokale passasjerer med ærend i byen ble mer enn gjerne med, og i 1909 steg sågar den gjeveste passasjeren på, nemlig selveste kong Haakon! Aslaug gjengir sine historier med stort engasjement og enorm fortellerglede, mens ektemannen gjennom 60 år, Helge Bakken, nikker anerkjennende fra lenestolen ved siden av. Som seg hør og bør for en ekte skipperdatter, møttes de i forbindelse med sjølivet da de begge var 17 år gamle, og resten føyer seg inn i historiebøkene. I tykt og tynt har de fulgt hverandre, og Helge vet derfor godt hva han snakker om når han omtaler kaptein Nilsen- sin avdøde svigerfar.

- Han var en utrolig personlighet, ja en sann kjernekar. Alle kjente ham og kunne forholde seg til ham, og så derfor på ham som en ”likandes” og omgjengelig fyr, konstaterer Helge.

Turisten måtte gi tapt

I 1898 kom Urskog- Hølandsbanen til Skulerud, noe som ble et gjennombrudd for turisttrafikken med tog fra hovedstaden, båt fra Skulerud til Tistedal og tog tilbake til Kristiania. Folk både langs vassdraget og i en videre krets fikk et kjærlighetsforhold til sin ”dronning”, og det ble mange gode år. Men en tid etter den andre verdenskrig snudde imidlertid tidevannet. Urskog- Hølandsbanen ble lagt ned og rundreisen falt bort. Samtidig var stod en ny og hektisk tidsperiode på trappene, hvor bil og fart opptok all interesse. Turisten måtte dermed se seg slått og tapte konkurransen. I 1963 la båten til ved Bjørnstadbrygga for siste gang, og i 1967 ble den senket på Femsjøens bunn. Turisten var død.

Men Turisten var ikke død likevel!

- Etter at faren min gikk bort, var det ingen som var kvalifisert til å kjøre båten, og heller ingen som kunne tenke seg å prøve. Enden på visa ble dermed at den ble fylt med dynamitt i bunnen, og senket i Femsjøen, minnes Aslaug stillferdig.

Men til tross for at de fleste nå antok at Turisten var død og begravet for alltid, fikk den imidlertid sin etterlengtede gjenoppstandelse en sommerdag i 1997. Aslaug var tilstedet da båten igjen kruset vannoverflaten og fikk se dagens lys, men det var dessverre bare skrogrester igjen. Den engang så praktfulle dampbåten var totalt forringet etter oppholdet på Femsjøens bunn, men det skulle likevel vise seg å være håp i det hengende snøret.

De to aremarkingene Tore Aksel Voldberg og Alf Ulven tenkte at en gjenoppstandelse av Turisten ville være en kulturhistorisk berikelse for vassdraget, og dermed var rammene for et storslått og pretensiøst restaureringsprosjektet satt. En ny æra var innledet.

- Pappa hadde vært glad!

- Avgjørelsen om å skulle gjenoppbygge Turisten bør rett og slett betraktes som intet mindre enn et under. Skipet skal så langt det er mulig settes i tilsvarende stand som ved kongebesøket i 1909, og skal dessuten bli godkjent for passasjertrafikk i hele Haldenvassdraget, fastslår Aslaug. Det er båtbyggeriet Hansen & Arntzen Co AS som har fått det ærefulle oppdraget med å gjøre ”dronningen” sjødyktig igjen. Dampbåten skal som sagt restaureres og gjenoppbygges så likt originalen som overhodet mulig, så det er derfor en stor oppgave som ligger foran dem. Prisen på restaureringsarbeidet kommer på hele 50 millioner kroner.

- Den gangen Turisten ble senket, husker jeg det var mange som sa at: ”Hvis skipper Nilsen hadde vært i live i dag og sett dette, ja da hadde han dødd på flekken”. Men hadde pappa fått oppleve at båten ble tatt opp igjen, og skal settes tilbake i samme stand som før, så tror jeg han hadde blitt veldig, veldig glad, smiler Aslaug godmodig.